Jeg finner ikke iPhonen min, klærne mine ligger slengt utover rommet og badet mitt, klokken er ett om natten og kofferten min er fortsatt tom. For å si det mildt; jeg suger i å pakke.

Vel, jeg reiser med andre ord til København med et par venner i morgen, og tar en langweekend der nede i sol og varme. Det blir nok bra med shopping og liv der, og jeg tror jeg tar med macbooken slik at jeg får litt kontakt med omverdenen – selvom jeg satser på at iPhonen dukker opp innen jeg reiser. Det bør den. Det skal bli deilig med en utenlandsreise nå!

Dere får ønske meg god tur forresten, ettersom jeg har andre flybilletter enn resten og må derfor ta fly helt alene…

Jeg finner ikke iPhonen min, klærne mine ligger slengt utover rommet og badet mitt, klokken er ett om natten og kofferten min er fortsatt tom. For å si det mildt; jeg suger i å pakke.

Vel, jeg reiser med andre ord til København med et par venner i morgen, og tar en langweekend der nede i sol og varme. Det blir nok bra med shopping og liv der, og jeg tror jeg tar med macbooken slik at jeg får litt kontakt med omverdenen – selvom jeg satser på at iPhonen dukker opp innen jeg reiser. Det bør den. Det skal bli deilig med en utenlandsreise nå!

Dere får ønske meg god tur forresten, ettersom jeg har andre flybilletter enn resten og må derfor ta fly helt alene…

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra en filminnspilling på et utested i byn. Det blir en promofilm for flairing (les: å kaste flasker i luften og gjøre all slags triks, slik som bartendere driver med), og jeg er en av gjestene i baren. Det er rart hvordan fire timer med filming til slutt blir klippet ned til bare et par minutter, så jeg er spent på å se resultatet. Guttene i filmcrewet er toppen, og er helt herlige å både jobbe og være med, så det var gøy!

Nå er det tid for dagens episode av frustrerte fruer.

edit: svarer på kommentarer, mail og annet i morgen!

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra en filminnspilling på et utested i byn. Det blir en promofilm for flairing (les: å kaste flasker i luften og gjøre all slags triks, slik som bartendere driver med), og jeg er en av gjestene i baren. Det er rart hvordan fire timer med filming til slutt blir klippet ned til bare et par minutter, så jeg er spent på å se resultatet. Guttene i filmcrewet er toppen, og er helt herlige å både jobbe og være med, så det var gøy!

Nå er det tid for dagens episode av frustrerte fruer.

edit: svarer på kommentarer, mail og annet i morgen!

Jeg er redusert. Nei, ikke redusert i samme betydning som de som har satt det på statusen sin på facebook etter gårsdagens utskeielser, dansing på bordet og med blank hukommelse, men redusert i den forstand av at det har vært en lang uke. Dessuten har jeg sittet inne i hele dag og gjort sånn ca ingenting. Trenger…frisk…luft…

Forresten så kommer bloggen til å se mer eller mindre rar ut for tiden, ettersom jeg driver å eksperimenterer med nytt design. Jeg er fremdeles ikke helt stødig på hvilke farger, fonter, etcetera, etcetera, men det blir forhåpentligvis fint til slutt.

Jeg er redusert. Nei, ikke redusert i samme betydning som de som har satt det på statusen sin på facebook etter gårsdagens utskeielser, dansing på bordet og med blank hukommelse, men redusert i den forstand av at det har vært en lang uke. Dessuten har jeg sittet inne i hele dag og gjort sånn ca ingenting. Trenger…frisk…luft…

Forresten så kommer bloggen til å se mer eller mindre rar ut for tiden, ettersom jeg driver å eksperimenterer med nytt design. Jeg er fremdeles ikke helt stødig på hvilke farger, fonter, etcetera, etcetera, men det blir forhåpentligvis fint til slutt.

Når man er alene hjemme, solen skinner utendørs og man ikke skal på skolen, er det fint å bruke tre timer på å spise frokost. Denne gangen ble det hjemmelaget pizza. Èn time på å lage den, og to timer på spise den ute i solen med macbooken på fanget. Det blir dog enda bedre når man slipper å ha på seg en boblejakke for å holde varmen – men den tid blir vel bare om en liten måned eller så. Det ser jeg frem til.

Når man er alene hjemme, solen skinner utendørs og man ikke skal på skolen, er det fint å bruke tre timer på å spise frokost. Denne gangen ble det hjemmelaget pizza. Èn time på å lage den, og to timer på spise den ute i solen med macbooken på fanget. Det blir dog enda bedre når man slipper å ha på seg en boblejakke for å holde varmen – men den tid blir vel bare om en liten måned eller så. Det ser jeg frem til.

Vår i bergen må være det fineste. Noen vårtegn har allerede kommet, deriblant hestehover som blomstrer fra bakken, bier som svermer rundt, og fugler som kvitrer mer høylydt enn min far snorker (og det er høyt det). Desverre tok jeg typisk nok på meg sjøstøvler da jeg gikk til skolen i dag tidlig, og på formiddagen dukket solen opp fra ingensteder – og nå skinner den som bare pokker!

Siden det generelt regner så mye her i bergen vet vi som bor her, i hvert fall jeg, å verdsette solen når den først er tittet frem, så nå skal jeg slurpe i meg en sjokolade moccha latte i solsteken. Er det blitt vår hos dere også?

Vår i bergen må være det fineste. Noen vårtegn har allerede kommet, deriblant hestehover som blomstrer fra bakken, bier som svermer rundt, og fugler som kvitrer mer høylydt enn min far snorker (og det er høyt det). Desverre tok jeg typisk nok på meg sjøstøvler da jeg gikk til skolen i dag tidlig, og på formiddagen dukket solen opp fra ingensteder – og nå skinner den som bare pokker!

Siden det generelt regner så mye her i bergen vet vi som bor her, i hvert fall jeg, å verdsette solen når den først er tittet frem, så nå skal jeg slurpe i meg en sjokolade moccha latte i solsteken. Er det blitt vår hos dere også?

Åhh, de siste dagene.. Nei, jeg har ikke dødd, jeg har bare vært minimalt på datamaskinen og levd livet til det fulle. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne! Jeg har vært omgitt av de menneskene jeg liker best, og da snakker jeg ikke bare om vennene mine, men også artister som Robyn, Razika, A-laget og John olav nilsen og gjengen. Jeg har også fylt kroppen med drittmat, gått tynnkledd utendørs midt på natten og fått neglelakkfjerner på øyet, men likevel er jeg lykkelig som fy.

På torsdag var jeg hos anna med bestegeneve og celine hvor vi ladet opp til Robyn, noe som viste seg å bli et fantastisk show. Salen var stappfull av spente mennesker og det var mangel på både oksygen og plass – og Robyn dukket ikke opp på scenen før to timer etter det egentlige tidspunktet. Sånt blir man sliten, utålmodig og irritert av. Heldigvis stelte hun i stand en fantastisk konsert som førte til at de sure minene forsvant etter første sang. Robyn, jeg elsker deg. Virkelig.

På fredag morgen måtte jeg stå opp fire timer etter at jeg hadde lagt meg etter tidenes konsert, noe som førte til hodepine og rykninger i både armer og ben. Det snurret i min skalle, bokstavelig talt. Det var duket for skidag med skolen, og jeg endte opp med å leke idiot i skitrekket med langrennski på bena. Jeg forstår godt at jeg (+ gunnhild og emilie) ble møtt med rare og forundrende blikk, for å si det sånn. Store deler av skidagen ble dog tilbragt i varmestuen, noe som passet meg utmerket.

På lørdag formiddag bestemte jeg meg trist nok for å selge John olav-billetten min av diverse grunner. Hjertet mitt knuste innvendig. MEN heldigvis ombestemte jeg meg et par timer før konserten, og fant ut at jeg ikke kunne gå glipp av alle bergensheltene. For det er jo det de er. Helter.

Søndag formiddag våknet jeg og bestegeneve til meldinger på både twitter og facebook der venner av oss opplyste oss om at vi var avbildet skrikende på førstesiden av dagens utgave av Bergensavisen. Dette utgjorde et fint minne av en enda finere kveld. For noen fine dager.

Åhh, de siste dagene.. Nei, jeg har ikke dødd, jeg har bare vært minimalt på datamaskinen og levd livet til det fulle. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne! Jeg har vært omgitt av de menneskene jeg liker best, og da snakker jeg ikke bare om vennene mine, men også artister som Robyn, Razika, A-laget og John olav nilsen og gjengen. Jeg har også fylt kroppen med drittmat, gått tynnkledd utendørs midt på natten og fått neglelakkfjerner på øyet, men likevel er jeg lykkelig som fy.

På torsdag var jeg hos anna med bestegeneve og celine hvor vi ladet opp til Robyn, noe som viste seg å bli et fantastisk show. Salen var stappfull av spente mennesker og det var mangel på både oksygen og plass – og Robyn dukket ikke opp på scenen før to timer etter det egentlige tidspunktet. Sånt blir man sliten, utålmodig og irritert av. Heldigvis stelte hun i stand en fantastisk konsert som førte til at de sure minene forsvant etter første sang. Robyn, jeg elsker deg. Virkelig.

På fredag morgen måtte jeg stå opp fire timer etter at jeg hadde lagt meg etter tidenes konsert, noe som førte til hodepine og rykninger i både armer og ben. Det snurret i min skalle, bokstavelig talt. Det var duket for skidag med skolen, og jeg endte opp med å leke idiot i skitrekket med langrennski på bena. Jeg forstår godt at jeg (+ gunnhild og emilie) ble møtt med rare og forundrende blikk, for å si det sånn. Store deler av skidagen ble dog tilbragt i varmestuen, noe som passet meg utmerket.

På lørdag formiddag bestemte jeg meg trist nok for å selge John olav-billetten min av diverse grunner. Hjertet mitt knuste innvendig. MEN heldigvis ombestemte jeg meg et par timer før konserten, og fant ut at jeg ikke kunne gå glipp av alle bergensheltene. For det er jo det de er. Helter.

Søndag formiddag våknet jeg og bestegeneve til meldinger på både twitter og facebook der venner av oss opplyste oss om at vi var avbildet skrikende på førstesiden av dagens utgave av Bergensavisen. Dette utgjorde et fint minne av en enda finere kveld. For noen fine dager.

Nå skal jeg hjem til anna, før jeg stikker videre på konsert med Robyn i kveld! Jeg gleder meg så mye at… jeg ikke vet hvordan jeg skal forklare det. Èn ting er sikkert og visst, og det er at det blir magisk.