Jeg har tilbragt tid med verdens beste soph i dag, noe som har en tendens til å skje litt for sjeldent. Begge to var så trøtt at da vi egentlig skulle gå av bybanen, ikke merket at bybanen stoppet. Plutselig hadde den kjørt forbi og var på vei videre, slik at vi måtte gå av på neste stopp. Vims. Og totalt uinteressant for dere.

Nå skal jeg legge meg unormalt tidlig, for å være opplagt til gym i morgen. Gym dere… Hvortid trente jeg sist? Noe sier meg at morgendagen kommer til å bli hard.

Jeg har tilbragt tid med verdens beste soph i dag, noe som har en tendens til å skje litt for sjeldent. Begge to var så trøtt at da vi egentlig skulle gå av bybanen, ikke merket at bybanen stoppet. Plutselig hadde den kjørt forbi og var på vei videre, slik at vi måtte gå av på neste stopp. Vims. Og totalt uinteressant for dere.

Nå skal jeg legge meg unormalt tidlig, for å være opplagt til gym i morgen. Gym dere… Hvortid trente jeg sist? Noe sier meg at morgendagen kommer til å bli hard.

Lang lukkertid i studio utgjør magi.

Ellers må jeg komme meg ut av denne følsomme perioden jeg er i nå. Tankene går i spinn bare jeg ser et hjerte eller hører en sang som bringer frem minner. Gode minner som har blitt til vonde minner. Jeg takler det ikke lenger.

Bloggingen har sklidd litt ut i det siste, mye fordi jeg ikke føler meg helt på topp. Halsen er hoven, nesen er tett og jeg snufser hvert andre sekund. Høsten har som vanlig gitt meg en kraftig forkjølelse, noe som gjør at jeg er konstant sliten. Når jeg kommer hjem fra skolen legger jeg meg til å sove, før jeg gjør lekser og deretter legger meg til å sove igjen. Jeg håper forkjølelseshelvete snart er omme.

I går kveld var jeg på A-ha konsert, og jeg storkoste meg. Jeg har blitt fôret med a-ha sine sanger siden jeg var liten, så det var faktisk veldig stas å se de live på brann stadion. Det eneste som var veldig skuffende, var at de ikke spilte en av verdens nydeligste sanger, velvet.

A-ha leverte fra start til slutt, og publikum klikket i vinkel da de fremførte 007-sangen the living daylights. Makan til jubel! Etterfulgt av take on me, var hele publikum i ekstase. Hele stadion hadde reist seg, og både danset og sang for full guffe. Åh, jeg koste meg. Var dere der?

ph ba/bt

I går hadde jeg samfunnsfag for første gang på over et år, noe som var både rart og uvant. Nå er det slutt på matte og naturfag, og helfokus på samfunnsfag. Den nye læreren virket som hun hadde peiling på det hun snakket om, så jeg tror jeg kommer til å lære mye dette året.





I dag skal jeg ha blokkdag i media, det som uten tvil er favorittdagen min, spesielt med tanke på at vi holder på med fotoopplæring med tidenes mest engasjerte lærer.

For det første. HERREGUD… Jeg har ikke ord. Vi har flere toastmaskiner i kantinen på skolen, noe som noen tydeligvis ikke klarer å bruke. Brannalarmen har gått to ganger på én uke, fordi noen har latt et toastjern stå på full guffe etter at de har brukt det. Idioter.





For det andre, så hadde jeg aldri trodd at jeg måtte gå med skjerf i august. AUGUST!! Det som skal være den siste sommermåneden. Det er bikkjekaldt ute. Det regner og er vått over alt. Bergen…

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra mormor, ettersom hun hadde bursdag i dag og ble hele 82 år. Nå skal jeg bare se et par episoder med The City før jeg legger meg, for i morgen må jeg være rimelig opplagt med tanke på at jeg får et helt nytt fag med en helt ny lærer. Det er viktig med godt førsteinntrykk, vet dere.

Jeg digger Robyn for hva det er verdt, og er fremdeles sur fordi jeg ikke fikk opplevd henne live på noen festivaler i år. Faen. Hun er en dame med stålkontroll og bein i nesa, som jeg har hatt sansen for helt siden “do you really want me” og “oh baby” regjerte da jeg var en liten kid.

Dancing on my own har gått på repeat hos meg i hele sommer. I denne sangen har Robyn virkelig klart å beskrive en hendelse som jeg tror de fleste jenter kjenner seg igjen i. Det gjør i hvert fall jeg.

Det er rart å se hvordan lesertallene øker fra dag til dag, noe som selvfølgelig bare er positivt. For et par måneder siden var bloggen usynlig og jeg skrev nærmest en dagbok for meg selv, noe som har blitt litt forandret i forhold til i dag.

Etter mye tull med den forrige bloggen min (cawoline.blogg.no), falt jeg egentlig på valget å ikke publisere bloggen, eller å gjøre den offentlig i det hele tatt. Men nå, den dag i dag, er jeg glad jeg gjorde det. Jeg setter stor pris på dere lesere, det må dere vite. Uten dere hadde jeg ikke vært der jeg er den dag i dag. Jeg legger mye tid i bloggen, og da er det ekstra fint med tilbakemeldinger. Spesielt takk til dere som kommenterer.

Når jeg er på bloglovin får jeg opp deres nye innlegg i form av et par setninger fra blogginnlegget, samt et bilde til høyre. Men mine innlegg på bloglovin inneholder ikke bilde, og jeg forstår bare ikke hvorfor.

Kan dere kun se tekst uten bilde når det gjelder mine innlegg på bloglovin, eller er det bare macbooken min som det er noe gale med? Hjelp meg med å fikse problemet, please!

Sånn her ser mine innlegg på bloglovin ut. Den mangler bilde til høyre, noe som kommer opp på alle andre sine innlegg. Er blogginnleggene mine sånn på deres bloglovin også?

Jeg krøllet håret før jeg gikk på skolen i dag, noe som tok hele tjue minutter lenger enn jeg hadde beregnet… haha. Noen skyndtet seg til skolen, med andre ord!

Jeg liker egentlig best når krøllene er store og fyldige, så når jeg reiser til london skal jeg kjøpe BaByliss sitt krølljern som heter Glamour Waves. Det krølljernet gir akkuratt de fyldige krøllene jeg vil ha! Krøllet hår er så fint syns jeg. Det er så romantisk.

Er det bare jeg som er så dum at jeg sover lenge om søndagsmorgenene, slik at jeg ikke får sove før langt på natt når jeg skal på skole dagen etterpå? Jeg lærer aldri.





Som tidsfordriv har jeg filt og lakket neglene mine. I neste uke tenker jeg å legge nye gelenegler, siden jeg ble så fornøyd sist gang jeg gjorde det. Er det noen av leserne mine som vet hvor jeg kan få lagt fine gelenegler i Bergen, til en overkommelig pris?